Alle trenger mamma'n sin før eller siden

De fleste som har født et barn, forteller at de allerede under svangerskapet følte at de ble knyttet til barnet. Det er vel kanskje ikke så rart, med tanke på at de har gått med fosteret i magen i hele 9 måneder. Så allerede fra første ultralydtime, begynner man å knytte et veldig sterkt bånd til barnet sitt.

Når barnet blir født, kommer det inn i en ukjent verden og det eneste det vet, er hvem mor er. For barn, knyttes båndet med sin mors pleie og kjærlighet. Man trenger kun henne. Hun gir deg mat, leker med deg og synger god natta-sanger. Men i tillegg skjærmer hun deg for all verdens bekymringer og problemer.

Så kommer tenårene og puberteten sniker seg sakte men sikkert innpå. Man vil ha sitt eget liv og føler at behovet for å ha sin mor rundt seg hele tiden, forsvinner. Man tenker på venner, utdannelse og kjærlighet.
Man skjønner rett og slett ikke at hun har et morsinnstinkt og vil deg bare ditt eget beste.

Men tilslutt, går det opp for en, hvor mye din mors kjærlighet betyr. For noen tar det kanskje litt tid før man innser hvor mye man trenger henne og er avhengige av å alltid ha henne tilgjengelig. Det er den ene personen som stiller opp for deg. Den ene personen som ser om du har det vondt eller som ser om det er noe galt.

Noen ganger hjelper det å snakke med henne.

Noen ganger hjelper hennes råd deg.

Men noen ganger hjelper det med bare en klem.

Bildekilde; google.no